Hvorfor blogger jeg ikke? Skal jeg stille til våren? Er jeg på diett? Hvordan går det med foten? Går jeg ned i vekt? Går jeg opp i vekt? Ble du motivert av å se på NM? Vel, nå skal dere høre noe spennende.
For meg i alle fall. Jeg kan prøve å oppdatere.
Skal jeg stille til våren?
Siden i vår har jeg lært en god del om meg selv og måten jeg ønsker å gjennomføre dette målet på. If you change nothing, nothing will change. Jeg har byttet coach. Ikke fordi Gunnar ikke er jævlig godt til det han driver med, men fordi jeg ønsket forandring og en annen tilnærming denne omgangen. Jeg coaches nå av Elisabet Haugsbø, som er en av coachene for Kaliber FKK som jeg ser ekstremt mye opp til og stoler på. Jeg vet at hun får meg i form. Bare jeg hører på henne. Og det har jeg gjort. Matinntaket er økt og aktivitetsmengden er kraftig redusert i forhold til det jeg drev med i vår (noe som forøvrig var min egen feil og ikke Gunnars). Jeg er så stabil at jeg nesten sovner av kjedsomhet hver mandag når jeg skal trø på vekta og fiske frem målebåndet. Jeg går ned marginalt både i vekt og centimeter. Jeg klager.
Tidlig i forrige uke lot jeg meg stresse av ei god venninne av meg som allerede har begynt oppkjøringa si. Jeg snakket med Elisabet, som hadde fri den dagen. Hun kom ned på gymmet, tok en ørliten formsjekk og vi snakket om hvorfor vi ikke starter oppkjøring enda og hvordan planene egentlig er fremover. Jeg felte noen tårer da vi snakket om våren og fikk senket skuldrene, samt en god klem. Jeg er ikke en klemmer, men akkurat da var det akkurat det jeg trengte.
Jeg fokuserer på å snakke med henne om hva jeg tenker og føler og å koble ut min egen hjerne. Det er ikke jeg som bestemmer om jeg skal legge på mat, kutte eller gå kardio. Jeg hører etter. «Det er forskjell på å trene mye og på å trene smart, Else». Jeg vet det. Likevel blir jeg irritert når jeg igjen måler og veier og igjen er stabil. Jeg blir frustrert, og klager.
Else: «Hrmffff blir bare svett av at jeg gjør alt som jeg skal og likevel skjer det så lite. Jaja, har hatt ei slitsom helg, må bare nullstille. Grettj grettj!»
Elisabet: «Hugs at no ligger du akk rundt «null».. Det er gull for meg å vite kva som er punktet der du berre akkurat går ned i vekt..»
Det er kanskje gull for henne å vite akkurat hva som er null for meg, men det er faen meg gull, edelstener og mer til for hodet mitt at hun vet akkurat hva hun skal si for å få tankene og fokuset mitt tilbake. Alt ligger i hodet og sånn som ting er nå har jeg mye å gå på. Jeg har alle stikkene jeg trenger til ei oppkjøring. Jeg trener og spiser smart.
Oppkjøringen starter 1. november. Vi prøver. Kommer jeg i form er jeg å finne på scenen til våren. Kommer jeg ikke i form får det vente. Det blir, men ikke for enhver pris. Målet er å vise frem en god fysikk. Målet er å være sterk. Jeg vil ha muligheten til å hevde meg. Jeg er forberedt. Det beste svaret jeg kan gi er at ja, jeg stiller om jeg er i form. Jeg stiller ikke hvis jeg fremdeles har fem kilo igjen på kroppen når dagen er der. Elisabet bestemmer og jeg slapper av.
Knekt fot og rehab
Jeg satte kryss i taket denne uka da jeg for første gang gjorde knebøy uten å skalere driten ut av alt. Den var ikke perfekt, men den ble gjort uten noen jævla boks jeg skulle sette meg på, og med tom stang på nakken. Jeg gjennomførte bulgarske utfall med kroppsvekt og jeg er så stiv i ræva at jeg nesten ikke kan gå. Det er et gigantisk slag i magen at det tar så lang tid. Jeg har dårlig kontakt med venstre bein i alle øvelser, men gjør mitt aller beste. Jeg har belastet hoftene mine skjevt, og den ene hofteleddsbøyeren er ute på ville veier, noe som gjør at jeg har vondt når jeg bøyer. Denne uka skal jeg bøye med 25 kg. Herregud som jeg gleder meg til den dagen jeg er helt bra.
Øvelsene
Jeg har begynt gjennomkjøring på AF-momentene. Jeg kan og skal bli jævlig god. Jeg kommer til å gjøre det jævlig sterkt om skuldrene tåler belastningen. Jeg er 600% sterkere i chins og dips nå enn sist jeg hadde samme kroppsvekt som nå, det lover rett og slett veldig bra.
Er jeg gira?
Jeg jobber med å ikke være så gira. Jeg jobber med å slappe av, og å skyndte meg sakte. Jeg stiller færre krav til meg selv og skjønner at det er veien til målet jeg skal nyte. Om jeg begynner å tenke på hvor lyst jeg har til å skinne på scenen så får jeg vondt i magen og blir nesten uvel. Ja, jeg er jævlig gira, men vet at jeg ikke klarer å være like gira seks måneder i strekk. Én dag om gangen, hvor jeg gjør mitt aller aller beste. Jeg tror på det. Jeg beholder fokus. Jeg jobber med meg selv hver eneste dag.
I dag skal jeg gjøre mitt beste. Denne uka skal jeg stå opp og gjøre mitt ytterste for at hjulene skal være fylt med luft til diettstart. Hodet skal være klart.